søndag 16. desember 2007

Juleshoppingen...

...for 12 år siden gjorde vi unna i Newcastle. Vi var på tur sammen med min kjære far. I ett av de overpyntede kjøpesentrene forelsket jeg meg i han her. Det vil si - det sto mellom ham og broren - og valget falt på broren, som fikk bli med hjem som julegave til mamma. Men tenk, så har også denne sneket seg med i bagasjen! Til min store overraskelse hadde pappa kjøpt ham i gave til meg!

Han er noe deformert i ansiktet, og det var vel derfor jeg i min ungdom valgte broren. Men med årene synes jeg bare han har blitt mer og mer sjarmerende med sitt skjeve blikk - holder iallefall ett våkent øye med mine kjøkkensyslerier, der han troner på toppen av kjøleskapet.


Den 16. desember 1999 - fire år senere - har brent seg inn i minnet som den vondeste dagen i mitt liv. Jeg var ute og handlet julegave til min far denne dagen. I tillegg til presang til pappa, kjøpte jeg denne lille juletrebrosjen til meg selv. Jeg hadde akkurat skrevet ferdig kortet hans da jeg fikk den forferdelige og uvirkelige beskjeden. Pappa var død. Frisk og rask - bare 52 år gammel - hadde han fått blodpropp til hjertet og døde momentant.

Det er 16. desember igjen, åtte år har gått, og jeg brenner lys for deg i dag, kjære pappa. Jeg tenker på deg med smil om munnen og mange gode minner. Jeg sender også mine tanker til Anki i "huset med det rare i", som mistet sin kjære far for bare noen dager siden. Det aller, aller beste i livet er familien. Og det aller beste med julen er at den bringer oss nærmere hverandre - og den forsterker gode minner om dem som ikke lengre er hos oss.


Jeg lar min tredje borddekorasjon med svibler på drivved være avsutning i dag. Kos dere i adventskvelden - og ta godt vare på hverandre.

***

22 kommentarer:

Thalia`s-sjelerom sa...

Kjære Lene!
Det er vel nå jeg på en måte føler "hva skal jeg skrive"! En ting skal jeg si om det er på et vis en liten trøst... jeg har "vært" der jeg også! På vei hjem i bil fra Moss fikk jeg samme beskjed, det er 5 1/2 år siden! Min far døde på akkurat samme måten. Selv om han var 75år, ikke syk... en for alderen sprek og vital mann! Han gikk ut i sin elskede hage og kom ikke inn igjen!Tiden leger sår heter det, men Juletiden er egentlig tiden på året da "sårene" blir litt ferske igjen! En ting skal du huske på, din far er alltid med deg! Hos deg og passer på... alltid, som pappaer gjør! Min også... det vet jeg. Nydelige dekorasjoner du har til Jul. Tenk det er bare en uke igjen, skønner ikke hvor dagene blir av jeg. En riktig god-natt til deg, håper du får en fin uke min venn!
Klem fra Inger Bente!

Lene sa...

Ja, det er igrunnen sant at sårene på en måte ripes litt opp igjen. Men likevel - de er ikke vonde på samme måte som de var. Mere vemod blandet med så utrolig mye godt av gode minner og taknemmlighet for det som har vært.

Marie sa...

Så fint det du skriv om faren din. Ekstra vondt å misste, når livet skulle hatt mange fleire år.

Faren min levde til han var åttiein, men sjølv om livet har vore langt er det forferdelg vondt å misste. Far døydde i juni -91. Ennå saknar eg han. Av og til når eg har opplevd noko spesielt har eg lyst å fortelje til han. Då eg og systrene mine var barn gjekk me alltid rundt juletreet i jula. Far var flink til å syngje og det er som om eg høyrer han syngje saman med oss. Etter at han døydde klarte eg ikkje å "sjå" andletet hans for meg, men eg drøymte masse om han og då var minnet krystallklart.

Me får halde fast på gode minne dei er gode å ha. Klem frå Marie

Lene sa...

kjære deg... ett veldig rørende innlegg, fikk litt klump i halsen og kjenne at æ vil gi pappan min en klem..
men akkurat no trur æ at æ dele klemmen me deg..

*klem*

HildeS. sa...

Så fint du skriver om faren din, og at du i dag kan smile når du tenker på han. Eg kjenner meg godt igjen i di historie. Eg mista mor mi i -90, når eg var 21 år, og ho vart berre 55 år. Pappa døydde for 5 år siden, og vart 77 år. Det vonde bleiknar med åra, men savnet er der alltid, og særleg nå til jul kjenner eg at eg savnar dei ekstra mykje.

Ha ei fin førjulsveke Lene.
Nydelege dekorasjonar du har vist dei siste gangene.

Laila sa...

Så fint du skriver om faren din. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si, men det er godt å se at du har mange gode minner om han. Jeg tror jammen meg jeg skal ta en tur over til min pappa i dag, jeg er heldig som har han.



Så du hadde skrevet om pepperkakehuset mitt i Anita sin blogg, og må bare få arrestere deg på en bitteliten detalj. "Lillesøster" er ikke lillesøsteren min. Kaller ungene mine Lillesøster og Storebror i bloggen min, det henger igjen fra et mor/barn forum... Men det var koselig at du nevnte oss ihvertfall.

ceciliegrut.blogg.no sa...

Så nydelige bilder! Er bare innom for å ønske god jul..

Så fint du har skrevet om pappa'n din. Det er koselig å brenne litt lys, og tenke på gode minner.. Mistet pappa'n min da jeg var 9, så det jeg husker fra han er selvsagt bare de fine tingene. Nå er mannen min like gammel som han var da han døde, og jeg ser faktisk masse likheter i han. Det er godt :o)

Klem fra Cecilie

Grip dagen sa...

Sterke og vakre ord om fin far i innlegget ditt.
Jeg tenker stadig på at livet er sjørt. Like sjørt som de gamle julekulene... De er så vakre der de henger, men du verden så lite som skal til for at alt går i knas...

Jeg har også en far som var sporty og frisk. Helt til i sommer... Da kom sjokkbeskjeden om at han var rammet av kreft. Det var som om hele slekta ble slått ut.
Han har fått behandling hele sommeren og høsten. Og enda sparer jeg på mobilmeldingen som kom fra han etter besøk hos legen:
"Ingen spredning".
Pappa har klart seg og blitt frisk! Åh så heldige vi er!!!
Men slikt lærer oss å ta vare på alle fine stunder. Vi lever alle på lånt tid.
Ha en fortsatt deilig juletid.
Marit

Lovise sa...

Livet gir og livet tar. Det har mer og mer gått opp for meg de siste årene at livet er så utrolig skjørt. Vi vet ikke hva morgendagen gir, så la oss nyte hver eneste dag og ta vare på hverandre. Det er det eneste vi kan. Takk for det du delte med oss.

Lille meg sa...

Jeg føler med deg i tapet over din pappa. Min pappa fikk kreft og måtte forlate oss for snart 24 år siden. Og nå i april døde mannen min fra meg.
Det er et stort savn. Men de har det godt nå, det er godt for meg å vite.
Ønsker deg en god dag videre!

Garden Angel sa...

Sitter her med tårer i øynene...Så vakkert du skriver og så koselig å minnes din pappa på denne måten...Godt at du kan se tilbake på gode minner med et smil om munnen!
Ha en fortsatt fin adventstid!
Godklem fra meg:)

Lene sa...

Jeg blir så rørt over alle som også vil dele sine historier etter lille hederen min her til pappa. Når jeg leser får jeg en følelse at dere har det som meg - for alltid et sår og savn i hjertet. Men likevel - livet er for godt til at sorgen får overtak. Og jeg elsker ordene til Grip dagen: "Ingen spredning".
Pappa har klart seg og blitt frisk! Åh så heldige vi er!!!

Kos dere masse med forberedelsene - jeg både baker og maler en dør (av alle ting) i dag :)

Lille meg sa...

Hei igjen! Måtte innom for å fortelle at jeg har en utfordring til deg på min blogg.
Jeg ble heller ikke spurt på forhånd.

Lille meg sa...

Takk for gode ord!
Er glad du tok utfordringen. Nei da, det haster ikke, du trenger ikke komme med ønskelista i dag.
Det er vel ikke så høytidelig, men det kan være litt fint også.
Vi trenger ikke så mye materielle ting, men noe av evighetsverdi trenger alle.
Min ønskeliste var ikke bare spesielt for jula.

Living White sa...

NÅ SVIMER JEG AV!!!!!!

Er det mulig?????? Dette var egentlig litt morro......Må bare linke deg til bloggen min jeg nå

Living White sa...

Dette var bare helt utrolig. Har sittet her målløs siden Herr Drammen sa vi var oppdaget på bloggen:) Ja men dette var jo utrolig koselig da. Måtte brife gjennom bloggen din en kjapp tur mellom forfjamselsen her....Du hadde supermange flotte bilder og et flott hjem;)

Ja da får gutta våre noe å snakke om på jobb i morgen

Living White sa...

:) He he. Ja tenk på at han dro to ganger til Lier for meg? Først kjøpte han ett tre..så angret jeg så dro han avgårde og bytta og kjøpte tre nummer to, så dro han det helt fra Drammen til Tromsø????? DET er snilt det!

Vi har hatt en kanon start å jeg tror "the end" blir vel så bra;)

Living White sa...

Fikk lest innlegget du opprinnelig har skrevet. Rørende og lese!!!

Julen er vel en tid hvor slike tanker kommer ekstra godt frem.

Lene sa...

utfordring t deg på sia mi

elin1976 sa...

Fint innlegg. I år er det 11 år siden min pappa døde 52 år gammel:O)

Lene sa...

hei Lenemor!
nåja... ingen mister fixit her.. hadde ikke æ bytta lyspærer, så hadde han etter ett par år sagt:
"koffer e d så mørkt her?"
:o)
brettet va jo hans eget og da går d rimelig kjapt ja :o) men æ elske han forde.. han overraske no av og t og d sette æ utrulig pris på ihvertfall!!

klem

Lene sa...

enig me deg der ja.. e så mye arbeid me å trene opp en ny ;o)

go natt...