Discokula...

..fra åttitallet har fått sin renessanse. Synes den gjør seg aldeles godt dingelende ned fra taket i tusen biter.

Den henger der til ære for morgendagens jubilant. Neida, skal ikke fortelle hvem det er, bortsett fra at hun er denne frøknas navnesøster, og har en mann som er myyye snillere og flottere enn Mr. Nelson (skal heller ikke hinte videre til blogglinkene mine - neeeeida...).

Bloggdamen som jubilerer (fyller forøvrig 18 - endelig gammel nok til å gå på byen med sin datter), vil nok ha et langt mere fargerikt festbord enn spisestuebordet mitt. Hun planlegger nemlig skikkelig 80-tallskallas! Ohhh, eia var man der!

Smyger bare inn denne stolen, som vi har to av og er så glade i, før jeg overrekker tullipanbuketten til deg, fru P. (Har ikke røpet for mye her, vel, hihi...?).

Gratulerer såå mye med dagen i morgen, kjære P. - du er virkelig ei festlig og flott dame som sprer mye glede på bloggen!!!

Jeg vil bare fortelle at jeg aldri har vært på 80-tallsparty, men jeg lot som om jeg skulle nettopp det en gang. Var invittert i gebursdag til ei ungdomsvenninde fra 80-tallet. Dette var på midten av 90-tallet, og vi hadde ikke sett hverandre på mange år. Jeg tupperte håret, fant frem noen svære, rosa øreringer. Jeg tok på meg skjorte med en rosa kanin, danderte med rosa slips, rosa perler, belte og støveletter. Knall rosa lebestift og neglelakk hører med når man skal feire gamle venninder. I det hele tatt, skikkelig 80-tallsberte.

Da jeg ankom festen, hørte jeg musikk og moro fra leiligheten - ingen som fikk med seg at jeg plinga på, så jeg gikk inn. Da jeg kom inn i stua ble det helt tyst. Ingen sa et ord - bare stirret måpende på min tåpelige rosa kaninskjorte og mitt tupperte hår. Min venninde var ikke å se. Oj... Feil fest? Bodde hun kanskje ikke her?

Rungende latter letter pinelig stilhet idet min venninde dukker opp i døra og får øye på meg. Resten av den måpende gjengen forstår at min habitt bare er en spøk, og ler med. Aldri før har jeg blitt kjent med en så stor gjeng fremmedfolk på kortere tid.

Sjakktrekk med 80-tallshabitt - og så tror jeg kanskje presangen min gjorde resten av susen. I invittasjonen sto det nemlig at gaven ikke fikk koste mer enn enn tier - så jeg gikk til bakeren og fikk daggamle kneip som jeg hula ut og pynta med melis, seigmenn og stjerner. Supre tøfler - og jubilanten gikk faktisk disse noen smuler i filler i løpet av kvelden. Tenker fru P. har litt penere fottøy når hun skal feire sin store dag, hehe.

Foto: Thalias sjelerom

Selv har jeg fått en knallfin presang - eller premie. Jeg elsker Thalias bilder - og så var jeg så utrolig heldig å vinne dette nydelige korset på bloggen hennes - og det bare ved å legge igjen kommentar!!! Ååå, så mange flotte og herlige damer jeg har blitt kjent med i denne bloggverdenen. Tusen takk til Thalia - og til dere alle! Jeg stortrives i deres selskap!

Ha en superfin lørdagskveld, og en fortsatt god helg!

***