Smil...

...til verden - og verden.... ser rart på deg, haha...

Y

Jeg så iallefall rart på henne første gang jeg møtte henne. Jeg var på vei til jobb i bil - hun skulle rekke bussen og kom gående i mot. Hele hun var et gedigent smil, og hun så noe skrullete ut der hun nesten danset avgårde. Jeg smålo for meg selv. Neste dag møtte jeg henne igjen, og dagen etter, og dagen etter der igjen. Alltid med dette STORE, fjollete gliset. Så lykkelig hun er, tenkte jeg. Og hver eneste dag - om jeg så hadde stresset meg rundt om morningen, og helt glemt å smile - så var det bankers når jeg møtte henne! Smilet hennes smittet så til de grader - morgenstund hadde virkelig gull i munn.

Det er noen år siden jeg så henne - jeg har flyttet siden da. Jeg savner henne - og når jeg tenker på henne, smiler jeg visst like stort og fjollete selv - samme hvor jeg er - og samme hvor rart verden ser på meg. Hihi, får til og med lyst til å danse avgårde, som henne - juhuuuu - hadde vel vært et syn!

Thalia har også fått meg til å smile! Premien jeg vant på bloggen hennes kom i posten forleden. Aldeles nydelig kors - som passer så fint så mange steder. Men jeg tror jeg vet hvor det ender opp. Skal vise dere etterhvert.

Og så er det rosa og hvite ranunkler som gjelder denne helgen. I anledning familiesammenkomst og en smekk over tre hunnfluer som alle fyller år i løpet av en drøy treukers periode - 16, 20 - ja, også meg - som nærmer meg.... 29.... igjen og igjen og igjen...

Tusen takk for kjempekoselige kommentarer på forrigje innlegg - og en spesiell takk til dere som stemte i med Ole Ivars - "Jag trodde änglarna fans" - hahaha - herlig!!

Ha en strålende helg!

SMIL!

***

I all verdens

land og riker..........?

Altså - ja - jeg er utrolig glad i soverommet vårt. Men at sååååå mange av dere også skulle synes så godt om det...... Jeg er overveldet og blir nesten litt forlegen... Tusen, tusen takk for alle godord - og hjertelig takk for kjempekoselige besøk! Ja, soverommet vårt er ganske romslig, men at det var plass til såååå mange hadde jeg ikke trodd. Neste gang må jeg visst sette fram litt ost og kjeks, ja.

Vi har hatt full fart her i dag, med handletur til Stoff og Stil, sølvpuss, baking, besøk av barn og barnebarn (det er søren meg kos!!!), så egentlig liten tid igjen til blogging - men jeg måtte bare takke dere så mye! Og tusen takk til både Lille meg og Chatrine for you make my day award - og ekstra god klem til Lille meg som også gav meg denne:

Jeg gir den videre til dere alle!!! For det er dere virkelig: Amazing bloggerinner!!! Og jeg kan ikke annet enn å slutte meg til Maries nydelige innlegg "tankar i ein nattetime".

Ha en superfin kveld, alle sammen!

***

Supertante...

...har det desverre ikke like supert for tiden. Hun sliter med sykdom - og duuuuu - jeg skulle gitt ALT for å kunne jage den bort! Jeg tenker på deg og dine hver eneste dag. Vi har hatt så utrolig mye fint sammen, selv om vi bor på hver vår kant av landet! Uforglemmelige fjellturer, himmelske gammelseimiddager, familieskirenn, campingferier, moro og masse kos på gamlegården til bestemor og bestefar. Og husker du flyturen, tante??? Haha... Det var deg - og 1 - 2 - 3 - 4 - nei, 5 av oss viltre unger hele Norge på langs. Og en gediiiigen stabel med kofferter. Skal si det var supertante på tur, ja - og jeg tenker du pusta letta ut da du fikk telt riktig antall - både unger og kofferter, vel fremme.

Jeg er så takknemlig for gode stunder vi fikk sammen i sommer. Selv nattehimmelen sto i fantastiske flammer. Du har alltid vært så flink med de koseligste presanger, men siden du på grunn av sykdommen ikke var like sprek, stakk du til oss penger. "Kjøp dere noe fint" sa du. Og det gjorde vi. Langt uti intet, i idylliske, fraflyttede Syltefjord fant vi eventyrlige Stauran kafe, bygget av drivved fra ytterst til innerst. Selv stolene var skåret ut av tykke trestammer kommet sjøveis fra Sibir. Vertskapet var et par, bosatt i Tønsberg vinterstid, og Syltefjord sommerstid. Der drev de altså denne finurlige kafèen, hvor de også solgte fasinerende malerier på mosegrodd gråstein, samt steinklokker og andre flotte kunstsuvernirer. Vi falt pladask for disse "is"lyktene. Vår gave fra deg, kjære tante. Tusen, tusen takk!! Og vet du - uansett hva som enn hender - jeg vet at vi sees igjen!

God klem til deg!

Og ei god natt til alle andre supertanter og superbloggerinner der ute!

***

Juleshoppingen...

...for 12 år siden gjorde vi unna i Newcastle. Vi var på tur sammen med min kjære far. I ett av de overpyntede kjøpesentrene forelsket jeg meg i han her. Det vil si - det sto mellom ham og broren - og valget falt på broren, som fikk bli med hjem som julegave til mamma. Men tenk, så har også denne sneket seg med i bagasjen! Til min store overraskelse hadde pappa kjøpt ham i gave til meg!

Han er noe deformert i ansiktet, og det var vel derfor jeg i min ungdom valgte broren. Men med årene synes jeg bare han har blitt mer og mer sjarmerende med sitt skjeve blikk - holder iallefall ett våkent øye med mine kjøkkensyslerier, der han troner på toppen av kjøleskapet.

Den 16. desember 1999 - fire år senere - har brent seg inn i minnet som den vondeste dagen i mitt liv. Jeg var ute og handlet julegave til min far denne dagen. I tillegg til presang til pappa, kjøpte jeg denne lille juletrebrosjen til meg selv. Jeg hadde akkurat skrevet ferdig kortet hans da jeg fikk den forferdelige og uvirkelige beskjeden. Pappa var død. Frisk og rask - bare 52 år gammel - hadde han fått blodpropp til hjertet og døde momentant.

Det er 16. desember igjen, åtte år har gått, og jeg brenner lys for deg i dag, kjære pappa. Jeg tenker på deg med smil om munnen og mange gode minner. Jeg sender også mine tanker til Anki i "huset med det rare i", som mistet sin kjære far for bare noen dager siden. Det aller, aller beste i livet er familien. Og det aller beste med julen er at den bringer oss nærmere hverandre - og den forsterker gode minner om dem som ikke lengre er hos oss.

Jeg lar min tredje borddekorasjon med svibler på drivved være avsutning i dag. Kos dere i adventskvelden - og ta godt vare på hverandre.

***