Juleshoppingen...

...for 12 år siden gjorde vi unna i Newcastle. Vi var på tur sammen med min kjære far. I ett av de overpyntede kjøpesentrene forelsket jeg meg i han her. Det vil si - det sto mellom ham og broren - og valget falt på broren, som fikk bli med hjem som julegave til mamma. Men tenk, så har også denne sneket seg med i bagasjen! Til min store overraskelse hadde pappa kjøpt ham i gave til meg!

Han er noe deformert i ansiktet, og det var vel derfor jeg i min ungdom valgte broren. Men med årene synes jeg bare han har blitt mer og mer sjarmerende med sitt skjeve blikk - holder iallefall ett våkent øye med mine kjøkkensyslerier, der han troner på toppen av kjøleskapet.

Den 16. desember 1999 - fire år senere - har brent seg inn i minnet som den vondeste dagen i mitt liv. Jeg var ute og handlet julegave til min far denne dagen. I tillegg til presang til pappa, kjøpte jeg denne lille juletrebrosjen til meg selv. Jeg hadde akkurat skrevet ferdig kortet hans da jeg fikk den forferdelige og uvirkelige beskjeden. Pappa var død. Frisk og rask - bare 52 år gammel - hadde han fått blodpropp til hjertet og døde momentant.

Det er 16. desember igjen, åtte år har gått, og jeg brenner lys for deg i dag, kjære pappa. Jeg tenker på deg med smil om munnen og mange gode minner. Jeg sender også mine tanker til Anki i "huset med det rare i", som mistet sin kjære far for bare noen dager siden. Det aller, aller beste i livet er familien. Og det aller beste med julen er at den bringer oss nærmere hverandre - og den forsterker gode minner om dem som ikke lengre er hos oss.

Jeg lar min tredje borddekorasjon med svibler på drivved være avsutning i dag. Kos dere i adventskvelden - og ta godt vare på hverandre.

***